TEKSTER

gratis

MALE HIMMELEN GRØNN
(felix Johansen - Manus)

Hvem er denne mannen, som lurer bak gardinet
Som sier han har lyst til å male verden grønn

Han synger rare sanger på språk jeg ikke skjønner
Han sier jeg er våken, når alt er som en drøm

Hvem er denne mannen, som plager meg om natten
som gir meg nye gåter, men aldri noen svar

Han nekter meg å sovne, han gir meg rare hatter
men ingen av dem passer, og jeg føler meg så rar

Men alt jeg ønsker er å sove mindre
Alt jeg ønsker er å leve mer
Alt jeg trenger er en tanke som er øm
Så skal jeg male himmelen grønn

Hvem er denne mannen, som sier jeg må bry meg
Som gir meg gamle bøker med underlige navn

Han sier jeg har rotet bort nesten halve livet
Han sier han kan gi meg en god og sikker havn

Men alt jeg ønsker er å sove mindre
Alt jeg ønsker er å leve mer
Alt jeg trenger er en tanke som er øm
Så skal jeg male himmelen grønn

Hvem er denne mannen, som plager meg om natten
som gir meg nye gåter, men aldri noen svar

Han nekter meg å sovne, han gir meg rare hatter
men ingen av dem passer, og jeg føler meg så rar

Alt jeg ønsker er å sove mindre
Alt jeg ønsker er å leve mer

Alt jeg trenger er en tanke som er øm
Så skal jeg male himmelen grønn

ikke den du tror
(felix johansen -Manus)

Hun som står i oppgangen min
Hun som står ved postkassen min
Hun som er en selger som ringer på og vil inn
Hun som går i vanlige klær
Hun som finner ut hvor jeg er
Hun som gjør meg vakker og stor
Hun er ikke den du tror
Hun som gir meg dager av gull
Hun som gir meg himmel og jord
Hun er som en ventende mor
Hun er ikke den du tror
Hun er ikke den du tror

mollys sønn
(felix johansen -Manus)

Du sang, din sang var mild men sterk
Du sang, din sang var blyge guders verk
og den kom over havet, og listet seg inn i mitt sinn

Du sang om mystiske Hazey Jane
Du sang, og sangen var vakker og ren
og du gav den til vinden, som låste den inn i sitt hvelv

Men noen ville skåle, og noen ville danse
noen ville krige, mens andre var i transe
For alle ønsker handling, og alle ønsker helter
og drømmere i tårn blir som kostbare juveler

Du sang, nå ligger du under en stein
Du sang, nå hører du stofer av regn
av og til kommer vinden, og legger et blad ved ditt kinn

(tanworth-in-arden, england, 1999)

vær stille
(felix johansen -Manus)

Vær stille, det er natt og hun sover
han har satt seg ved sengen for å finne litt ro

Vær stille, hun har drømmer i hodet
kanskje rir hun på vinden til et slott langt mot nord

Om kvelden, har de snakket om Jesus
hun har spurt ham om himmelen om døden og om Gud

Han hvisker:

Det er fred der du ligger
ingen kriger kan nå deg
du har søvnpansret hud

Pusten din er som en elv
Den flyter av sted for seg selv

Han skvetter, når hun snakker i søvne
det er som om hun forteller om et hemmelig sted

Han tenker:

Snart er dagen på ruten
den vil kile deg våken
den vil hente deg ned

Pusten din er som en elv
Den flyter av sted for seg selv

evas siste sang
(felix johansen - Manus)

Eva, Eva hvor er du nå
er du i himmel eller jord?
Eva, Eva du var som luft
du var her og du var god

Eva, Eva din vei var lang
med skarpe steiner bak hver sving
Eva, Eva det var en gang
du var lykkelig min venn

Nå er det bare spor igjen
jeg ser dem av og til
men når jeg vil, kan jeg høre deg
din aller siste sang

Eva, Eva her er du nå
i himmel og i jord
Eva, Eva du er som luft
du er her og du er god

tjue år til
(felix johansen -Manus)

Hvis han kommer edru hjem
og lukter godt, og gir henne en klem

Hvis han ikke slår, sånn som i går
hvis han bytter ut iskald vinter med vår

Skal hun elske ham i tjue år til
hun lover å være snill
Skal hun møte ham med varme og smil
og gjøre alt han vil

Hvis han gir henne roser i kveld
og kamilletè med honning og melk

Hvis han sier at hun er den eneste for ham
og at livet uten henne blir en seilas uten havn

Skal hun elske ham i tjue år til
hun lover å være snill
Skal hun møte ham med varme og smil
og gjøre alt han vil

Hvis han synger vakre sanger av Taube
og sier han er full av kjærlighet og håp

Hvis han stryker henne over kinnet, bare en gang
og sier han vil dikte henne inn i en sang

Skal hun elske ham i tjue år til
hun lover å være snill
Skal hun møte ham med varme og smil
og gjøre alt han vil

hvis det beste i livet var gratis
(felix johansen -Manus)

Her er en sang om tiden
som går så alt for fort
Plutselig var jeg voksen, og det var dårlig gjort
For alt har blitt så alvorlig
og alt har blitt så dyrt
Jeg sier jeg leser aviser, men det er bare skryt

For jeg leser bare VG
mens jeg sender sms
Da trenger jeg ikke tenke, for tenking blir bare stress
Jeg liker å se på månen
for månen ser ikke meg
Jeg liker å se på mennesker, som ser en annen vei

Jeg liker ikke narkomane
som dør mens jeg går forbi
Da føler jeg meg så kald, mens jeg egentlig vil være blid
Jeg liker å tjene penger
jeg skammer meg ikke for det
Hvis det beste i livet var gratis, ble verden et kjedelig sted

sommeren du dro
(felix johansen -Manus)

Du kan si ja
du kan si nei
si alt du vil, og det er greit

For sommeren du dro
var sommeren hun kom
Du var en bekk
hun var en flom

Det var reker og vin
det var latter og sang
natten var lys, og dagen var lang

Du var som en drøm
du var mild, du var god
du smakte salt, og du smakte sol

Så bad jeg om ja
men du svarte nei
Men du kan si hva du vil, det er helt greit

For sommeren du dro
var sommeren hun kom
Du var en bekk
hun var en flom

Ja, sommeren du dro
var sommeren hun kom
Du var en bekk
hun var en flom

eg grev ned min eld
(håvamål / felix johansen -Manus)

Eg grev ned min eld
sent om kveld
Naar dagen er slut
naar dagen er slut

Gud gje min eld alder slokna ut
Gud gje min eld alder slokna ut

en slags taushet
(felix johansen -Manus)

Det flimrer, det pumper, alt farer raskt forbi
Bilder og ord løper fortere hver dag
Livet er en elv, på vei mot åpent hav
i en båt sitter jeg med min gitar

Nå blir det mørkt
og jeg er redd
Årene er borte
og alt som er igjen er en slags taushet

Du, kjære du ikke vær så stri i kveld
gi meg litt tid, så jeg kan finne frem
Veien jeg må gå, er både tornete og bratt
Jeg har prøvd, men jeg følte meg så svak

Nå blir det lyst
og jeg er fri
Ordene er borte
og alt som er igjen er en slags taushet

SKYGGEbLOD

OKTOBER
(felix johansen - Manus)

Oktober, oktober
med regn og løvfall står du opp over åsene
Oktober, oktober
i gamle kalosjer plasker du rundt i pyttene og hvisker:

"Nå er det høst
mennesker vær gode mot hverandre"

Oktober, oktober
så kom du til oss nok en gang, og gav meg nok en sang
Oktober, min venn
med nattefrost og kalde fingre brer du søvn over skogene
og hvisker:

"Nå er det høst
mennesker vær gode mot hverandre"

Oktober, oktober
du ber oss stanse litt og kjenne på dagene
Oktober, min venn
jeg hører pusten din mot rutene om kveldene
du hvisker:

"Nå er det høst
mennesker vær gode mot hverandre"

SPEIL
(felix johansen - Manus)

Speil, speil
du som ser og vet

Ikke svar når hun spør
om iskald skjønnhet

Men hvisk om natten
når alt lys har fordampet

Og et stille mørke
svøper alle skjøre prinsesser

TILBAKE TIL ANGSTEN
(felix johansen - Manus)

Og nå når dagen blir til natt
og mørket kommer, som en vennlig mann med hatt
går jeg en tur i sorte klær
og vet at ingen ser meg, hvis ikke de er veldig nær

Og så når mørket sporer av
og dagen kommer, som en sjel på flukt fra nattens grav
går jeg avsted med smil og frakk
og vet at alle ser meg, så jeg må holde ryggen rak

De sier livet blir så bra
De sier alle er på nett
De sier jeg skal være glad
De sier alt skal gå så lett

Men jeg vil tilbake til angsten

For solen kjenner ikke meg
jeg bodde lenge på en gold og hjemsøkt øy
så kom jeg hit og fikk et navn
men alt jeg kjenner, er et stort og merkelig savn

De sier livet blir så bra
De sier alle er på nett
De sier jeg skal være glad
De sier alt skal gå så lett


Men jeg vil tilbake til angsten

EN AV DEM
(felix johansen - Manus)

Og du var en av dem som gikk omkring i gatene
og så alt det som ikke var så bra

Og du var en av dem som mente "nei"
men som oftest svarte "ja"

Og du var myk og føyelig
og smilte selv om dagen din var grå

Og livet ditt var enklere
enn det er nå

Og du var en av dem som tydet alle tegnene
og som skjønte at du burde rope høyt

Men du var en av dem som pratet lavt
og som stort sett mente alt var greit

Og du var alles venn
men aldri spurte noen deg om råd

Og livet ditt var enklere
enn det er nå

Ufarlig og litt søt
Utydelig og litt rar
Umoden og litt bløt
En mann med mange svar

HIMMELEN
(felix johansen - Manus)

Døren er åpen
regnet har stanset
vinden har løyet
den gamle klokken står
den gamle klokken står

Ute av huset
kler han seg naken
gresset er vått
han husker hvor hun lå
han husker hvor hun lå

Så husker han ikke mer
Himmelen er alt han ser

Svaler i luften
elven som synger
skogen som hvisker
dit hun pleide gå
dit hun pleide gå

Myggen som stikker
solen som brenner
tjernet der inne
det lovet henne alt
det lovet henne alt

Så husker han ikke mer
Himmelen er alt han ser

SKYGGEBLOD
(felix johansen - Manus)

I ei grøft langsmed veien
ligger en skygge og blør
Den tryna visst etter ei halv ei
men eieren fester som før

Skyggeblod
Skyggeblod

Ved et bord innerst i rommet
tømmer en skygge sitt glass
Ingen ser ham, ingen bryr seg
han sitter der bare på trass

Over alt, i alle byer
roper skygger i kor
Alt de ser, alle lyder
den fremmede smaken av blod

Skyggeblod
Skyggeblod

Mere regn, mere vind
og løgnen vandrer fra hus til hus
Skygger tror ikke lenger på solskinn
nå synger de skygge-blues

og blør

Skyggeblod
Skyggeblod

PRELUDIUM
(felix johansen - Manus)

Stille skal det være
alle fly står på bakken i natt

Mørket er som limt til ruten
utenfor mjauer en katt

Alle radio-kanaler er tause
alle bilder begravet av snø

I natt blir verden født på ny
i natt er det noe som dør

Mange mennesker er redde
de ber både til djevel og gud

I gatene finnes ingen biler
trafikklys blinker gult

Noen jubler: "Dommedag"
og ber dem som er frelst komme frem

Bare barna sover med rolig pust
men ingen spør vel dem

Så kommer den første morgen
med lyden av rennende vann

Solen brenner fra naken himmel
ved stranden går noen i land

En mann har spasert over havet
han har hvisket en bris til orkan

Nå legger han toner i gylne sandkorn
som vinden blåser fra land til land

Preludium

FINNE FRED
(felix johansen - Manus)

Der hvor jorden kiler himmelen
hvor ingen trær får stanse vinden
der kan jeg finne fred

Der hvor dagene er lange
hvor alle tanker blir til sanger
der kan jeg finne fred

Der vil jeg bo
Der vil jeg bo

Der hvor alle kvelder rødmer
hvor alt tar tid, og ingen løper
der kan jeg finne fred

Der hvor nettene er stille
hvor alle stier gjemmer minner
der kan jeg finne fred

Der vil jeg bo
Der vil jeg bo

REGNFRAKK OG SYDVEST
(felix johansen - Manus)

Det regner ute
alt er grått
Jeg sitter inne
og ser på kortene jeg har fått

Det er lang vei fram
men lenger tilbake
Skulle ønske jeg var fire
og kunne lage sølekake

Noe gikk galt
jeg vet ikke hva
Når karusellen går for fort
faller alltid noen av

Det ringer på døren
der står du
Med regnfrakk og sydvest
over varm og fuktig hud

Så knepper du opp frakken
og ber meg inn som gjest
Og det som var en gråværsdag
blir plutselig til en fest

Gud, la det regne
hundre dager i strekk
Så lenge det finnes kvinner
med regnfrakk og sydvest

SÅ FIN SOM DEN KAN BLI
(felix johansen - Manus)

Hallo, jeg er en hjemløs drøm
som stryker over sengen din
en tidlig juni-morgen

Hei, stå opp!
nå er det dag
og lydene fra byen
blir et lappeteppe over en naken kropp

Hallo, jeg er en sang
som lever her i rommet ditt
hvis du lar tonene mine slippe til

Jeg vet at du vil
men du har dine strofer
fra en annen tid, da sangene var enkle med refreng

Så la dagen bli så fin
så fin som den kan bli
Ja, la dagen bli så fin
så fin som den kan bli

Hallo, jeg er en fyr
som ikke alltid gjør det som er riktig
og som ofte tråkker feil

Så feil, så feil
så nå kaller jeg meg drøm og sang
og vugges i søvn på fremmede kvinners fang

Så la dagen bli så fin
så fin som den kan bli
Ja, la dagen bli så fin
så fin som den kan bli

DET ER ALLTID NOEN
(felix johansen - Manus)

Det er alltid noen som ikke sover
det er alltid noen som holder vakt
det er alltid noen som lager dypere spor
det er alltid noen som holder ryggen rak

Det er alltid noen som kjenner veien
det er alltid noen som finner frem
det er alltid noen som har vært her før
jeg skulle ønske jeg var en av dem

Det finnes så mange stier
flere av dem fører sikkert hjem
men det er alltid en som går i sirkel
og det er alltid noen som velger den

I VÅR HAGE

FIRE GUMMIBUKSER
(felix johansen - Manus)

Jeg husker at det var et hus med mange rom
med hemmelige kroker alle visste om
Med eventyr, med samlingsstund og bursdagssang
og spennende besøk i tantes varme, myke fang
Og fire gummibukser på hver sin knagg i en gang

I regnvær var hele verden våt og grå
en mystisk fremmed blomst vi kunne lukte på
Vi sang "Sol, sol kom til meg, regn gå din veg!"
den eneste som kom var tante, hun sa: "Bli med meg!"
Og fire gummibukser fortet seg, det var mat

En uttygd tyggegummi var den største skatt
vi lette overalt, unntatt i skolens tornekratt
En liten tue var vårt eget Disney-land
vi bygget hus og gater opp, av blader og av sand
Og fire gummibukser så en maur bli en and

Årene gikk, og barnehagen ble et sted
vi gikk forbi på vei til skolen, som lå like ved
Og vi som hadde løpt og lekt i all slags vær
ble ranslet opp til lydighet i rektors barnehær
Og fire gummibukser passet ikke der

I VÅR HAGE
(felix johansen - Manus)

Nede i vår hage
nede i vår hage bor det slemme menn
Jeg ser dem
bare jeg ser dem, dumme slemme menn

Om natten
når gardinene har blitt trukket for
Vil jeg sove
men det er noe mørkt, som rører seg

Nede i vår kjeller
nede i vår kjeller bor det skumle menn
Jeg vet det
bare jeg vet det, dumme skumle menn

Om kvelden
når de voksne ber meg om å gå dit ned
Vil jeg ikke
for det står noen bakom døren der

Jeg har aldri vært en fryktløs fyr, å nei
skremt av mørket går jeg minste motstands veg
Trange smug og store hunder gjør meg ordentlig varm
for en pusling havner lett i angstens klamme favn

HVOR VIL DU GÅ?
(felix johansen - Manus)

Du sa farvel
stille gråt i mørket
Så mange ord
som forsvant og døde

Jeg har aldri kommet nær deg
tusen søyler står og står

Du var min venn
sammen så vi livet
Over en bro
tok vi hver vår sommer

Jeg har aldri kommet nær deg
tusen søyler står og står
Mine stemmer vil jo nå deg
mine hender, mine sår

Hvor vil du gå
hvor vil hjulet stanse?
Kan ikke se
om du smiler mot meg

Jeg har aldri kommet nær deg
tusen søyler står og står
Mine stemmer vil jo nå deg
mine hender, mine sår

EVAS SANG
(felix johansen - Manus)

Eva plukket pene blomster
Eva plukket alt hun så
helt alene midt på dagen
Evas hud med fregner på

Solen hilste blidt
og bleket Evas lugg
små fugler fløy så fritt
og drakk av skogens dugg

Eva hørte pene løfter
Eva hørte og ble glad
helt alene midt på natten
Evas tanker fløy derfra

Mørket trengte inn
og dekket Evas rygg
og Eva som var god
trodde hun var trygg

Eva bor i denne byen
sikkert ikke langt herfra
men hun er ikke lett å finne
Eva smiler og er glad

Når noen banker på
retter hun seg opp

Men kommer du for nær
dekker hun sin kropp

og ber deg om å gå

BÅT AV PORSELEN
(felix johansen - Manus)

Dette er en sånn dag som har startet helt feil
den la raskt ifra land, uten ror eller seil
Jeg ble hengende etter med et tau rundt hvert ben
denne villfarne dagen er en båt av porselen

Dette er en sånn dag som kan forandre et liv
hvis man er følsom, og kanskje litt naiv
Noen vennlige smil, noen gode ord fra en mesèn
denne villfarne dagen er en båt av porselen

Så går jeg rundt med hjertebank
noen vil si jeg driver dank
Men noe skjørt er på min vei
hun dufter friskt av timotei

Dette er en sånn dag jeg skulle holdt helt for meg selv
døren skulle ha vært låst, og ikke åpnet før i kveld
Jeg skulle funnet frem en bok, og tjoret kroppen til en sten
denne villfarne dagen er en båt av porselen
denne villfarne dagen er en båt av porselen

EN LITEN HISTORIE
(felix johansen - Manus)

Han var som jord
hun var som ild
de kysset hverandre
i smug, av og til

To bleke sjeler
i et høstgult lys
gruet for vinteren
i en stor og kald by

Den dagen hun døde
kledde han seg i sort
bommet penger på gaten
slik hun ofte hadde gjort

Så kjøpte han en flaske
av den billigste cognac
fant en benk ved elven
hvor han satte seg og drakk

Ender og søppel
fløt forbi
på veien gikk mennesker
med dårlig tid

Han ville følge henne til graven
men visste ikke hvor
han visste bare
at nå ble ild til jord

HAN SKULLE SKRIVE
(felix johansen - Manus)

Han skulle skrive om høsten
om løv og frossen jord
om avskjedssang fra fugl på trekk
om vindene, som kom fra nord

Han skulle skrive om frostrøyk
om tjukke varme klær
om is på ruten, ved i ovnen
røde kinn, og et spann med bær

Han skulle skrive om våren
om blomsterduft i mai
om bare legger, varme hender
om rekesalg ved Rådhuskaia

Han skulle skrive om Oslo
om jenter overalt
om måkeskrik på Aker Brygge
17. mai og kanoner som smalt

Han skulle skrive om de to
om dager de har levd
om sol som kom, om sol som gikk
om alt som de har gitt og krevd

Han skulle skrive om magen
som vekket dem en natt
om to små hender, som plutselig var der
og som nå kan løfte naboens katt

HELT VANLIG VANN
(felix johansen - Manus)

Noen kaller det høyvann
noen kaller det flom
noen tror det er Herren
som har felt sin dom
og vannet siver inn
og vannet siver inn

Som en stor svart orm
som har spist og blitt fet
glir en elv langs en dal
blir sin egen profet
når vannet siver inn
når vannet siver inn

Fly og helikoptre er på vei
det kunne vært en spennings-film, men nei
det er helt vanlig vann, som jager deg

Det kom som et sjokk
det var vanskelig å tro
at vanlig vann fra springen vår dro
til annet vann, og la en dristig plan
der målet var: respekt for jord og vann

Fly og helikoptre er på vei
det kunne vært en spennings-film, men nei
det er helt vanlig vann, som jager deg

EN SANGERS FARVEL
(felix johansen - Manus)

Det er sol der bak gardinet
jeg kan se den ganske klart
men den holder seg nok ute i dagen

Her på rommet har jeg blomster
de har sendt dem hit til meg
som livets siste hilsen fra byen

Jeg føler ingen bitterhet, jeg føler ingen angst
jeg savner bare lukten av vår
om natten har jeg kjempet i store tunge slag
ridd høyt til hest med dype banesår

Nå har kampen stilnet
jeg venter ikke mer
av livet, og av alt som har skapt meg

Slik skal jeg møte natten
med ro, og uten frykt
og Gud har slått seg til nede i magen

Jeg føler ingen bitterhet, jeg føler ingen angst
jeg savner bare lukten av vår
om natten har jeg kjempet i store tunge slag
ridd høyt til hest med dype banesår

Så vil du kanskje spørre
om alt jeg ikke så
og alt jeg aldri rakk å prøve

Men jeg har kjent ei jente
jeg har lest og drukket vin
og sunget mine sanger om kvelden

Så jeg føler ingen bitterhet, jeg føler ingen angst
jeg savner bare lukten av vår
om natten har jeg kjempet i store tunge slag
ridd høyt til hest med dype banesår

God natt!

HUN SIER NEI
(felix johansen - Manus)

Hun vet hun er vakker, hun vet hun er skjønn
hun vet hun er elsket, og at for ham er hun en drøm

Hun hører hans stemme, hun kjenner hans blikk
hun vet hun kan nøste ham inn, med et smil og et nikk

Når vennene sier hun er fjern og distrè
så er årsaken blikk fra en fremmed hun ikke vil kjennes ved

Ikke er han vakker, og ikke har han stil
men ofte tenker hun på ham, en mann med et jagende smil

I kveld skal det hende, i kveld tar han sats
går bort til det bord hvor hun sitter, og spør om der er plass

Hva skal hun så svare, hun som likte hans blikk
hun som slukte hans jagende smil, og kun trenger gi ham et nikk?

Hun sier: "Nei beklager, her er nok opptatt"
Hun sier: "Nei beklager, her er nok opptatt"

For beundring er deilig, og hans blikk har gjort henne stor
men alt kan bli lagt i grus, hvis hun lar ham få plass ved sitt bord

Så hun sier: "Nei beklager, her er nok opptatt"
Hun sier: "Nei beklager, her er nok opptatt"

KJÆRE VÅR
(felix johansen / gunnar larsen. Tekst: felix johansen - Manus)

Kjære vår la din bekk sildre
la den gå dit en blomst våkner

Kjære vår jeg vil se solen
varm og god, lys i alt mørke
tar i mot etter kald tørke

Her er jeg
jeg elsker deg

La meg bli en tjener i ditt hus

HVA KAN JEG SI?

TO KALDE HENDER
(felix johansen - Manus)

Smale,...smale,...smale seiler bladene forbi
og det er blek,...september
Utenfor en boltet dør
som gjemmer viltre netters glør:

To kalde hender

Milde,...milde...milde er de ordene jeg lirker
under kåpen din
Men du er kledd for vind
og lar meg ikke slippe inn
jeg strekker frem:

To kalde hender
To kalde hender

Lange,...lange,...lange er de timene jeg leter
etter skyggen din
Men byen er så stor
og gjemmer dine spor
jeg strekker frem:

To kalde hender
To kalde hender

FRU LIE
(felix johansen - Manus)

Fru Lie er seksti år i år
hun har sitt hjem i strøkets leiegård
nummer tjueto, hva skal man tro
er hun ensom, er hun ensom?

Hun står opp klokken seks hver dag
hun kan sove til ni
men står opp fordi
hun liker å hilse dagen, hun liker å hilse dagen

Fru Lie ser mennesker gå forbi
Fru Lie ser menneskene som går og går og går og går

Og gården står så tung og grå
fanger regn fanger snø
fanger liv og død
et barn er født i fjerde, et barn er født i fjerde

Fru Lie ser mennesker gå forbi
Fru Lie ser menneskene som går og går og går og går

Og kanskje ser hun meg en dag
mine hastige skritt
mine ville ritt
i mørke våte gater, i mørke våte gater

Fru Lier ser mennesker gå forbi
Fru Lie ser menneskene som går og går og går og går
Og kanskje kommer noen av dem frem
Men si meg, tror du jeg er en av dem?

BLUES I E
(felix johansen - Manus)

Noen drømmer om fet og kostbar bil
noen drømmer om rynkefrie smil
noen drømmer om stort hus med større gjeld
noen drømmer store drømmer om seg selv

Noen tror, at verden er et fredelig sted
men det er nød over alt
så la meg synge min blues i E

Noen sløver med sport og pengespill
vi dynges ned av gameshows, og alt er bare dill
vi sjekkes opp, vi giftes bort og tilgis på TV
men blir vi noe klokere og lykkeligere av det?

Noen tror, at verden er et fredelig sted
men det er nød over alt
så la meg synge min blues i E

Noen drikker dyr konjakk som det var brus
noen lever i kjøpesenter-rus
noen bruker millionen på en båt
og noen tror en revepels vil gjøre kona kåt

Noen tror, at verden er et fredelig sted
men det er nød over alt
så la meg synge min blues i E

GRÅ DAG
(felix johansen - Manus)

Grå dag, velkommen
hva har du med til meg
er du alene
eller følger regnet deg?

Grå dag

Grå dag, jeg ber deg
vær mild og god mot meg
du ser jeg skjelver
og går en fremmed veg

Grå dag

Grå dag, far varsomt
nå banker kvelden på
du gav meg selskap
da mine håp var små

Grå dag

Grå dag, hva hendte?
jeg står ved graven din
her skinner solen
men den var aldri min

Grå dag

HOLD RUNDT MEG NÅ
(felix johansen - Manus)

Hold rundt meg nå
timene blir lange
natten blir mørk, slik netter gjerne er

Hold rundt meg nå
tankene er mange
huset er tomt, og stillheten er nær

For vi er bare to, som skal ligge her sammen
ligge her sammen, til en ny dag står opp

Hold rundt meg nå
steng hele verden ute
damen på skjermen, får ikke komme inn

Hold rundt meg nå
mens brisen svøper huset
trærne blir skygger, som danser nattens trinn

Og vi er bare to, som skal ligge her sammen
ligge her sammen, til en ny dag står opp

Hold rundt meg nå
vi snakker ikke mere
ord reagerer med luften og går vill

Hold rundt meg nå
en natt, og kanskje flere
regnskapet vårt, hører ingen andre til

For vi er bare to, som skal ligge her sammen
ligge her sammen, til en ny dag står opp

HVA KAN JEG SI?
(felix johansen - Manus)

Jeg vil synge en sang til de fremmede mange
som vandrer i byenes gater
til de gnagende blikk, og de stivnede rynker
i huden til alle som hater

Jeg vil synge til alle de brune og kortklipte
gutter i bandolær
til de råtnende tanker og svulmende tunger
i avmaktens unge hær

Men hva kan jeg si
når de ser en annen veg?
Det er enklere å synge for deg

Jeg vil tenke noen tanker og lese noen bøker
og skrive et vers når jeg må
det skal handle om tiden som går, om makten som rår
og om mennesker som ingen kan nå

Det skal handle om livet der oppe i skyene
høyt over fugl og folk
om å myse mot solen og lengte mot varmen
men mangle en livets tolk

Men hva kan jeg si
når de ser en annen veg?
Det er enklere å tenke på deg

Jeg vil male et bilde av kjærlighet
med de vakreste farger jeg kjenner
det skal gråte for alle som sovner i natt
med krigsblod på sine hender

Det skal minne meg om alle kvinner og barn
som føder og fødes hver dag
men som ikke får vite, fra gud eller hersker
når pappa skal skille lag

Men hva kan jeg si
når de ser en annen veg?
Det er enklere å tenke på deg

TO SMÅ SKIP
(felix johansen - Manus)

Det er sein, sein kveld
dagen renner bort
Vi har sagt farvel
gode timer løper fort

Nå seiler to små skip
med hver sin kaptein
noen minner tar de med
mens andre fryser fast
og blir til stein

Vi har ropt ganske høyt
stanget over ord
Noe ble for drøyt
noe ble noen andres bord

Nå seiler to små skip
med hver sin kaptein
de møtes aldri mer
men roper av og til
mot vind og regn

Myke skritt over gulv
varme hender over hud
Det var tiden som gikk
det var gode drømmers skrud

Nå seiler to små skip
med hver sin kaptein
de seiler mot en havn
men havnen de skal nå
kan være full av stein

JEG ER VINDEN
(felix johansen - Manus)

Det var en mørk natt
at de banket på vår tunge port
"Landet vårt blør
vi har forlatt alt og reist bort"

Snøen har falt
men der bygger ingen snømenn mer
Mødrene ber
men hører kun vinden hviske kaldt:

"Jeg er vinden, jeg hater ingen
jeg blåser kaldt over alt"

Hun var bare fem
med en koffert og minner fra et hjem
Broren var tre
og hadde aldri før sett så mye sne

På armen til far
som plutselig gråter og blir rar
For mor blir til jord
i landet hvor vinden hvisker:

"Jeg er vinden, jeg hater ingen
jeg blåser kaldt over alt"

Nå bor disse tre
i landet som skjenker verden fred
Men noen har sagt
at de vil bli sendt herfra med makt

Det er politikk
og der tar sjelden barna siste stikk
I en kald januar
er suset fra vinden alt de har:

"Jeg er vinden, jeg hater ingen
jeg blåser kaldt over alt"

DET ER SOM DET MÅ VÆRE
(felix johansen - Manus)

Du går blek alene
alene går du på din vei
I regn og solskinn
har du bygget støyskjerm mot meg

Og det er som det må være
tror jeg

Du står fjernt og stødig
med urgamle røtter i herdet jord
Jeg følger med vinden
og tvinner små håpfulle strenger av ord

Og det er som det må være
tror jeg

Du vet hva jeg vil
du vet at jeg vil det samme som deg
Jeg vet ikke hvor
jeg vet ikke hvor du har hentet det fra

Og det er som det må være
tror jeg

Ja det er som det må være
tror jeg

Men i mine øyne
har du gyllen hud
Og i mine drømmer
tror jeg du er gud

ROP PÅ MEG!
(felix johansen - Manus)

Når Dagsrevyen banker på din dør
med jordskjelv i Japan og muslimer som dør
når granatene får din kopp te til å ristes
og noen på skjermen sier: "Jeg har ingen flere å miste"

Så rop på meg!
Rop på meg!

Når avisen forteller om mennesker med makt
som tramper ned småfolk med iskald forakt
som skaffer seg selv både penger og ære
og hevder med stolthet, at slik må det være

Så rop på meg!
Rop på meg!

Når du stanger hodet mot uvett og snakk
fra dem som vet forskjell på fintfolk og pakk
som myser mot himmelen med hjertet på grunn
og sier: "Hvis en homse er ensom, får han kjøpe seg hund!"

Så rop på meg!
Rop på meg!

SOVESALEN
(felix johansen - Manus)

Nå skinner juni-solen
på byens gamle sovesal
der hodeputer skiftes
og nye senger res

Nå henges nye farger opp
i søylene langs veien
som tappert holder vakt
ved søvnens bleke fot

Nå vandrer rundt en døsig vind
blant friske blomsterkranser
lagt ned som nye gjesters
stille aftensbønn for fred

Nå siver selve livet
med alle smaker,..lukter,..lyder
varsomt som en kjælen pike
ned i sengens mørke bunn

Og dypt der nede
under jorden
senket ned i byens kropp
skjermet mot all sorg og urett
som har slått mot bjørkens topp

Dypt, så dypt at ingen stemmer
bryter søvnens stille ro
ligger salens eldste gjest
som fred har funnet, med sin tro

(Bragernes kirkegård, Drammen)